Vestnorsk Filmsenter bevilget prosjektutviklings- og produksjonsstøtte til følgende prosjekter i styremøte 12.09.2007:

1. Produksjonsstøtte kortfilm
Krokketmatchen
Kong Film as ved Maria Ekerhovd
Totalbudsjett: 2.393.430,-
Tildelt: kr. 200.000,-

Om filmen
Krokketmatchen utspiller seg i en absurd forvrengning av vår samtid. Neandertalere er klodens herskende folk, og det finnes bare ett eksemplar av mennesket (Homo sapiens) igjen. Han heter Ørjan og er i form av sin status blitt en kjendis.

Filmens handling utspiller seg på et gods i et hageselskap med en årlig krokettmatch. Godseieren Charles blir introdusert for sin kommende svigersønn av sin datter, og møtet med "mennesket" er fylt av både beundring og frykt. Ørjan får en brå slutt og Charles går angrende på museumet for å få et siste glimt av Ørjan.

2. Prosjektutvikling dokumentarfilm
Drømmen om å fly
Norsk Dokumentarfilm as ved Thor Morten Trå
Totalbudsjett på prosjektutvikling: 580.000,-
Tildelt: kr. 150.000,-

Om filmen
Tidligere machomannen og SAS piloten Otto Baste kjemper en kamp mot beinmargskreften, men nekter å gi opp sin drøm om å drive luftsport. Otto sin morfar sa alltid "Det er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det". Legene gir ham i 1999 fem år igjen å leve. Otto blir pensjonert fra jobben som SAS-pilot. I den nye hverdagen ville han ikke sette seg ned å vente på at livet skulle ende. I filmen får vi se hvordan Otto forandrer seg, mykner opp og snur sykdommen til noe positivt. Med mottoet "carpe diem" tar han fatt på jobben som formann i Bergen Hang- og Paragliderklubb. Han vil sette distanserekord i hangliding, komme på landslaget, bygge en vei opp til Tverrmeisa og nok en gang lande på Lille Lungegårdsvannet i Bergen på selveste 17.mai. Han setter Nordisk rekord i hurtigflyging med hanglider.

Otto har to sønner som er stolt av sin far og håper han vil leve lenge nok til å se sine barnebarn. Men Otto vil ikke ta kreftmedisinen talimid, som forlenger livet men ødelegger nervene og vil gjøre Otto til en krøpling. Det finnes en ny medisin som kan fungere. Den synes overlegen er for dyr, men Otto får som alltid viljen sin og lever fortsatt selv om han ifølge statistikken skulle vært død.

Dette skal bli en positiv film og vise at det er mulig å ha et godt liv selv om man har en alvorlig sykdom. Filmen vil vekke en viktig debatt om kreft som tabu, spesielt for menn som ofte fortrenger faresignalene og kommer for sent til legen. Mange skjuler ofte sykdommen og lever et innelukket og ensomt liv. Thor og Otto håper at de med å vise en skikkelig macho mann som er åpen om sykdommen kan være med på å påvirke andre i samme situasjon
De har allerede et unikt materiale med 400 timer opptak av Otto og Fridtjov.


3. Produksjonsstøtte dokumentarfilm
Heimegutar
Aldeles as ved Turid Rogne
Totalbudsjett: 1.285.900,-
Tildelt: kr. 125.000,-

Om filmen
Møt de usannsynlige rapperne i Side Brok. Gjennom å lage rapmusikk på sin egen dialekt har de blitt en av de mest selgende rapgruppene i Norge. De kommer ikke fra noen urban ghetto, tvert i mot har de vokst opp mellom Ivar Aasens bakker og berg i Ørsta på Sunnmøre.

Filmen vil vise Side Brok sin utvikling som band fra den aller første konserten, gjennom opp og nedturer, og tilbake til hjembygden der alt har sitt opphav. Oppveksten i Ørsta har en sentral rolle i tekstene. Samtidig som "Heimegutar" er et portrett av en rapgruppe er det også en historie om å vokse opp i en mellomstor norsk bygd på 1980-90 tallet, og det elsk-hat forholdet hver og en kan føle overfor bakgrunnen vår.

Filmen er delt inn i tre deler; første del går tilbake til der det startet. Andre del er med på innspillingen av den vanskelige andre platen. Og tredje del er med på innspillingen av den enda vanskeligere tredje platen! Det er på den måten både en oppvekst historie og et portrett av norsk musikkhistorie.


4. Produksjonsstøtte dokumentarfilm
Draumen
Corax Film ved Magne Helge Sleire
Totalbudsjett: 685.000,-
Tildelt: kr. 120.000,-

Om filmen
Ingrid-Merethe Berget sin store drøm er å komme inn på Statens Teaterhøyskole og få jobbe som skuespiller på teateret. Men hvor langt kan en komme i Norge når en sitter i rullestol og er blind? Med filmen "Draumen" ønsker filmskaperne Ida Kleppe og Marianne Sleire å belyse de funksjonshemmede sin hverdag gjennom historien til Ingrid-Merethe.

Ingrid-Merethe er funksjonshemmet, men hun er også så mye mer. Først og fremst er hun en stor tilhenger av teater, en ivrig amatørskuespiller og venn med flere av de profesjonelle skuespillerne i Bergen. Filmen vil vise en positiv, inspirerende og inkluderende tone, da Ingrid Merethe har mye selvironi og humor. Men til tross for liv og lyst, er det også alvor i Ingrid Merethes kamp.

Mange funksjonshemmede personer sitter inne med store ressurser og uoppfylte drømmer. Et viktig spørsmål i filmen er om det norske folk går glipp av ressurser og kompetanse i det Ingrid Merethe og andre som henne blir sittende uvirksomme.

Strukturen kretser rundt opptaket på Teaterhøyskolen; kom hun videre til andre opptak? Kommer hun inn tilslutt?


5. Produksjonsstøtte kortfilm
Fars lille skatt
Frøken Hellesøy Film ved Ingvild Hellesøy
Totalbudsjett: 40.054,-
Tildelt: 25.000,-

Om filmen:
Fars lille skatt er en 5 minuttter animasjonsfilm i South Park-stil som handler om en kaptein som nekter å forlate sitt synkende skip selv om hans familie trygler ham om det.
Det er en søt liten historie som er animert med en helt egen stil og uttrykk.


6. Høstworkshop MiB
Medieverkstedet i Bergen ved Tor Øyvind Trondsgård
Totalbudsjett: 45.000,-
Tildelt: kr. 45.000,-

Tradisjonen tro holder MiB sin høstlige workshop. Fokus for workshopen er blant annet stop-motion animasjon.


Vestnorsk Filmsenter bevilget manus-, prosjektutviklings- og produksjonsstøtte med midlene fra Sparebanken Vests allmennyttige virksomhet Visjon Vest til følgende prosjekter i styremøte 12.09.2007:

1. Manusutvikling langfilm
Mira B
Zarepta Film as ved Siv Aksnes
Tildelt: kr. 45.000,-


Om filmen
Dette er en film om 17 år gamle Miras jakt på sin ukjente far. Moren nekter å fortelle henne hvem faren er. Det Mira ikke vet er at moren ikke er sikker på hvem faren er. Moren forlater Mira alene hjemme når hun får et oppdrag som operasangerinne i Venezia. Mira finner et gammelt bilde på loftet og jakten er i gang. Hun bruker husholdningspengene og reiser til København. Der leter hun opp mannen på bilde, men han er på reisefot til...nettopp Venezia hvor han skal gifte seg. Mira blir med dem til Venezia og forviklinger oppstår mellom moren, faren, hans forlovede og Mira.

Dette er en situasjonskomedie med en ung kvinne i hovedrollen. Hennes opplevelser denne sommeren kommer til å forandre henne for alltid. Hun finner sin far, forelsker seg og får et mer ryddig forhold til sin mor. Som en klar sjanger film sikter den etter å underholde, ikke moralisere. Zarepta har utviklet dette prosjektet i flere år og har i den sammenheng tilknyttet seg flere samarbeidspartnere: NRK, Canal+, SF Norge, SF Danmark og den danske skuespilleren Majbritt Saerns i rollen som moren (hun spilte Søs i Krøniken). Alle parter er inne med intensjonsavtaler eller co-produksjonsavtaler.


Innledning produksjonsstøtte Forlat oss vår skyld og Familien Bergs Erfaringer
Det søkes støtte fra Sparebanken Vest sine midler til Fuzz grøssnovellefilmsatsning. Det søkes samtidig med den begrunnelse at de skal inngå i samme kinoforestilling, sammen med to øvrige novellefilmer. Dersom Norsk Filmfond innvilger vil dette bli en helaftens spillefilm på kino.

2. Produksjonsstøtte novellefilmen
Forlat oss vår skyld
Flimmer Film
ved Lars Løge
Tildelt: 150 000,-

Om filmen
En grøsser med humoristiske undertoner som bærer i seg aktuelle referanser og kulturelle dimensjoner. Black-metal turismen er et fascinerende fenomen i seg selv, og samspillet med dette i duett med norsk lokalkultur/natur er en fryd å forestille seg.

Tre italienske black metal fans burde lært seg kartlesning og havner ikke i Bergen, men på et heller sekterisk og ubehagelig ungdomskollektiv "in the middle og no(r)way". Dette går til å begynne med de italienske norgesvennene hus forbi og ubehaget kommer snikende ettersom leirens ritualer utspiller seg. En god blanding av misforstått symbolisme i religiøst forvrengte sinn og psykoser kamuflert som gladkristelighet fører til død, tortur, selvtukt, forgiftning og hjernevask. Klimaks går hardt utover ungdommene som alle stryker med og flukten for italienerne blir livsfarlig.

Filmen er en del av FUZZ-GRØSS satsningen i samarbeid med TV2.

3. Produksjonsstøtte novellefilmen
Familien Bergs Erfaringer
Alligator Film ved Jan Aksel Angeltvedt
Tildelt: 150 000,-

Filmen:
Familien Bergs Erfaringer er en film om en kjernefamilie som legger i ut på biltur en tidlig høst. Etter et stopp underveis, der mor og far har vært borte fra bilen i en kort stund, er de to små barna forsvunnet. Letingen fører til et lite hus i skogen, som eies av en svært ensom mann. Han har ikke til hensikt å slippe sitt selskap med det første.

Her har Øie har funnet en historie som gir rikt utløp for hans talent for å skape uhygge uten å ty til effektmakeri. FBE er en ganske stillferdig film, ikke uten sårhet og relasjonsdrama. Men det er også en drivende grøsser. I hovedrollene opptrer Robert Skjærstad (Budbringeren, Amatørene, Hawaii, Oslo) og Cecilie Mosli (Naboer, Elling, Skolen).

Filmen er en del av FUZZ-GRØSS satsningen i samarbeid med TV2.


4. Utviklingsstøtte langfilmen
Jupiters Budbringer
Corax Film ved Magne Sleire
Tildelt: kr. 80 000,-

Om filmen
"Jupiters Budbringer" er en ungdomsfilm om miljøkriminalitet og svik som finner sted i en liten bygd ved Nærøyfjorden. Dette er en spenningsfilm som i tillegg til krimplottet også berører tema om det å bli voksen, forelskelse, sorg og vennskap.

Filmes hovedperson Åshild er nettopp fylt 14 år og møter puberteten uten sin mor, som døde i sykdom for et år siden. Åshild sin historie vil bli fortalt gjennom hennes kamp for den foreldreløse ørneungen og hennes relasjon til sine jevnaldrende venner.

Jupiters Budbærer gir publikum et barns innblikk i et underdiskutert tema, nemlig miljøkriminalitet. Samtidig minner den seeren på det estetiske ved norsk natur og viktigheten av å ta vare på den. Selv om et av målene er å formidle en viktig og aktuell historie skal dette synliggjøres på en morsom, leken og spennende måte.

Historien er løst basert på et manusutkast for en upublisert barnebok skrevet av forfatter Dag Helleve i 1987. Corax har inngått en opsjonsavtale med Dag Helleve. Høsten 2005 ansatte Corax manusforfatter Bodil Vidnes-Kopperud, som jobbet frem en synopsis sammen med medforfatter Marianne Sleire, som også er regissør på prosjektet.

Ni av 90 bidrag ble trukket ut da Norsk Filmfond arrangerte konkurranse om beste synopsis til spillefilm for barn under 12 år i Oslo vinteren 2005. Bodil Vidnes-Kopperud og Jupiters Budbærer var en av disse. Dette resulterte i diplom med hederlig omtale, samt gode tilbakemeldinger og interesserte produsenter. Blant disse var Silje Hopland Eik i Cinenord, Petter Vennerø i Merkur Film, Bjørn Eivind Årskog i Exposed Film og Dag Alveberg, Maipo.


5. Utviklingsstøtte langfilmen
Broen
Filmkollektivet ved Elin Sander og Carl Eugen Johannessen
Tildelt: kr. 80 000,-

Om filmen
"Heller en kald madrass i en norsk bro, enn å bli sprengt i filler i Kabul..." I en bro langt ute i havgapet på Vestlandet skjuler det seg en hemmelighet. Hundrede ulovlige innvandrere har gjort "Broen" til sitt siste tilholdsted på flukt fra norske myndigheter. De bor inne i broen!

Historien fokuserer på en ung søsken flokk fra Makedonia som har bodd 5 år i asyl i Norge, men har nå fått avslag på sin søknad om opphold. De kjemper for å unngå å bli tilbakesendt til et land de ikke lenger kjenner. Mange av de voksne i broen er ødelagte av krigstraumer og har gitt opp etter alle årene på flukt. I broen er ikke perspektivet for framtiden lys, men de er i hvert fall sammen og slipper å bekymre seg for om politiet banker på døren neste morgen.

Broen drives av Johannes, en sliten mann i sekstiårene. Han flyttet inn i broen da den ble bygget for femten år siden. Han bestemmer hvem som får bo der og tar betalt for hver eneste beboer. Johannes har også en stilltiende kontrakt med lokal befolkningen på øyen. Det skjulte samfunnet i broen har blitt en viktig inntektskilde for lokal samfunnet.

Hvert femte år er det broinspeksjon fra Statens Vegvesen og i den forbindelse organiseres en storstilt evakuering og gjemsel. Barna gjemmes langt nede i de mørke brotårnene som går ned i havet.

En underliggende tråd i filmen er at i det aller mørkeste kan det likevel gro håp. Det blir et fiktivt og absurd univers, der mat tradisjoner, musikk og språk fra mange kulturer smelter sammen.

I dette frodige og surrealistiske universet vokser det frem et opprør hos de unge, de vil kjempe for en bedre fremtid enn den foreldrene har tatt til takke med.

Filmen er en kommentar til asylpolitikken i Norge i dag. Flyktninger stues langt vekk i midlertidige boliger mens vi tenker på om de skal få lov til å bo her eller ikke. Sånn kan de bo i mange år. De kan ikke jobbe og får minimalt med midler til å klare seg. En kilde regissøren har på innsiden mener dette er bevisst politikk fra myndighetenes side; å ikke lage det trivelig for de nyankomne.


Vestnorsk Filmsenter bevilget prosjektutviklingsstøtte/ langfilm, med midler fra Bergen Kommunes "Fond for kulturbasert næringsutvikling", til følgende prosjekter i styremøte 12.09.2007:

1. Utviklingsstøtte tv-serie
Den siste millionær - historien om Hilmar Reksten
Lene Løtvedt as ved Lene Løtvedt
Totalbudsjett: 271.878,-
Tildelt: kr. 80.000,-

Om filmen
Dette er en dokumentar tv-serie på tilsammen 90 minutter om Hilmar Rekstens liv; som far, venn, outsider og skipsreder. Journalist og manusforfatter Hans Mjelva jobbet frem et treatment i 2006 hvor Lars Skorpen ble tilknyttet som regissør. De skal nå i samarbeid utvikle manuset.

Hans Mjelva har vært og er i kontakt med familien som alle skal intervjues om Hilmar. De stiller seg positive til dette og det gir også håp om å få tak i Hilmar Rekstens dagbok fra krigen og hans såkalte svarte bok hvor detaljene rundt fellesformuen muligens er nedtegnet. Ryktene om denne boken fikk en del oppmerksomhet under jakten på Rekstens hemmelige utenlandsformue på 70- og 80 tallet.

Det har aldri før blitt laget noe om Hilmar som person eller om rettsaken rundt utenlands-formuen. Han var skruppelløs, egenrådig, eksentrisk og et sprenglest kulturvesen. Hele hans livsløp følger eventyroppskriften. Han ble født i fattigdom og arbeidet seg opp. Etter rikdommen, makten og æren fulgte konkursen, skammen og ensomheten. Filmen vil både belyse eventyreren Hilmar og hans plass i de norske skipsreders historie.