Einars forsvinningsnummer

I 7 år har psykolog Einar Lunga levd med kreftceller i kroppen, og deler skjebne med 32% av alle norske menn og 28% av alle kvinner over 60 år. Før kreftsykdommen var han en "kjernesunn" mann som gjerne løp maraton og dyrket sin hage, bosatt i frodige Utvik i Nordfjord.

På hvilke måter kan man påvirke sin egen sykdomsutvikling når man kjemper mot aggressive kreftceller? Er det i det hele tatt mulig eller blir det viktigste å utvikle sin egen livsopplevelse og omstille personligheten, og å tørre å gå i dialog med angsten og de mørke sidene? Og hvordan er det for nære pårørende å følge en slik omstilling?