Kim Longinotto
«People who disapprove can fuck off». Dette er et sitat til Letizia, hovedpersonen i Kim Longinotto sin dokumentarfilm Shooting The Mafia fra 2019. Sitatet er også ganske beskrivende for hvilke historier Kim har brukt livet sitt til å fortelle. Hun har skapt en karriere ut av å filme mennesker som trosser sosiale og kulturelle normer, inspirerende kvinner som på ulikt vis kjemper for frihet - det være for seg selv eller andre. Rebeller, som Kim kaller dem.
Regissør Kim Longinotto har opparbeidet seg legendestatus med mer enn 20 filmer bak seg og utallige internasjonale priser. Alt fra en World Cinema Grand Jury Prize på Sundance for Rough Aunties (2009), en Peabody og en Priz Art et Essai i Cannes for Sisters in Laws (2005), og BAFTA-priser for Pink Saris (2010) og Divorce Iranian Style (1998). I 2009 viste også MoMa et retrospektiv av filmene hennes. Hun filmer ofte selv, og bruker kameraet til å komme tett på ukjente situasjoner - fra en skilsmissrett i Iran (Divorce Iranian Style), til kvinnelig kjønnslemslesting i Kenya (The Day I Will Never Forget, 2002), kvinner som trosser voldtekstmenn i India (Pink Saris), til historien om Salma (2013) - en indisk, muslimsk kvinne som smugler ut dikt når familien låser henne inne i flere tiår.
Hva er det som har drevet Kim til å fortelle disse historiene, og hvordan arbeider hun? Vi er stolte av å avslutte Dokumentarkonventet 2024 med et innblikk i en helt ekstraordinær regissør sitt virke.
Moderator: Anita Norfolk
