Villsauen, reven og kjærligheten
Regissør: Anne Magnussen
Manus: Anne Magnussen
Produsent: Anne Magnussen
Produksjonsselskap: Embla Film AS
Tilskudd fra Vestnorsk filmsenter
2005: 100 000
2004: 75 000
Hilde Buer sa opp sin godt betalte jobb, solgte alt hun hadde og flyttet med datteren og samboeren til øya Grøneng ved Florø. Etter kort tid døde samboeren, og Hilde og datteren satt aleine igjen på Grønenga. På øya var det rev, og mange av lammene ble drept. Hilde sendte bud etter en revejeger og et nytt kapittel begynte i Hildes liv.
Villsauen som rase har trolig vært uendret siden steinalderen. I 1950 var det bare ca 2000 villsau igjen i Norge. Nå nærmer tallet seg nå 30 000. Det at flere og flere bønder velger å satse på villsau er med å redde en sauetype med gener tilbake til steinalderen.
Ved å drive heløkologisk med villsau slik Hilde Buer gjør, bevarer hun kysttradisjonene og viser at det er mulig å drive konkuransedyktig, bærekraftig og etisk.
Filmen viser forskjeller i vær, vind og årstider – noe som er viktig for å kunne illustrere hvordan det er å bo på en øy i havgapet.
