Et historisk halvår for vestnorsk film
Filminnspillinger setter spor over hele Vestlandet. Kjærast, filmatiseringen av Jon Fosses første manus, åpnet filmfestivalen i Haugesund søndag 23. august - med scener fra Stad og Kvam.
Vi legger bak oss et halvår for vestnorsk film som har vært over all forventning, og nå på lørdag var en rekordstor delegasjon fra regionen nominert til Amanda.
I mars vant Affeksjonsverdi, produsert blant annet av Maria Ekerhovd og Mer Film i Bergen, Norges første Oscar for beste internasjonale film. To måneder senere vant spillefilmen Fjord, spilt inn i Ørsta og Ålesund, Gullpalmen i Cannes. Verdens to mest prestisjefylte filmpriser har begge adresse på Vestlandet. Filmen tok også med seg hjem åtte priser fra årets Amanda utdeling.
Samtidig har vestnorske filmer nådd bredt ut her hjemme. Dokumentaren Havfolket, produsert av Aldeles AS i Bergen, passerte i vår 100.000 kinobesøk og ble den fjerde mest sette norske kinodokumentaren de siste 20 årene. Elisabeth Kleppe, daglig leder i Aldeles AS er nå nominert som årets nordiske produsent.
Havfolket hadde premiere 16. januar 2026 og ble sett på kino av over 100 000 besøkende.
Stor aktivitet i hele regionen lover godt for 2027
Bak overskriftene har det også vært en rekke nye produksjoner på gang: Bygd på kjærlighet har vært i innspilling i Stranda, familiefilmen Gøts i Alver, Bergenstoget plyndret i natt i Ulvik, Voss, Ullensvang og Bergen, og Siste sommer i Bergen. Disse filmene legger igjen omlag 70 millioner kroner i regionen, til fagfolk, leverandører, små og mellomstore bedrifter på innspillingsstedene. Dette er bare et lite knippe av filmene det arbeides på i regionen.
Interessen utenfra er fortsatt stor. Hollywood og den internasjonale filmbransjen ser fremdeles mot fjordene. Til høsten forventer vi flere spennende internasjonale filmprosjekter på befaring i regionen, på jakt etter både innspillingssteder og samarbeidspartnere.
Fra innspillingen av Siste Sommer. Fra venstre; regissør Andreas Søfteland Milde, Anne Marie Ottersen
En vestnorsk filmhøst med internasjonalt nedslagsfelt
Allerede 23. august åpnet Den norske filmfestivalen i Haugesund med Kjærast. Nobelprisvinner Jon Fosse debuterer som manusforfatter for film, med Erik Poppe som regissør. Filmen er blant annet spilt inn i Stad og Kvam.
Bare noen dager senere, 28. august, lanseres Den hemmelige kvinnen på Netflix verden over. Deler av den danske thrilleren er innspilt i blant annet Tysnes og Kvam. Vi gratulerer alle lokale fagfolk, leverandører og samarbeidspartnere som har bidratt til produksjonen.
Deretter står Markens grøde for tur. Hans Petter Molands Hamsun-filmatisering, med omfattende opptak i Luster, får verdenspremiere under filmfestivalen i Toronto, før den åpner Bergen Internasjonale Filmfestival i oktober.
Åpningsfilmen av Bergen Internasjonale Filmfestival 2026 er Markens Grøde, fra regissør Hans Petter Moland.
To viktige saker for vestnorsk film
De gode resultatene kommer ikke av seg selv. Skal vi bruke dette momentumet til å bygge en sterkere og mer varig filmnæring på Vestlandet, er det to filmpolitiske saker vi vil trekke frem
For det første er den nasjonale insentivordningen for film- og serieproduksjon nå under gjennomgang. I vedtak 894 har Stortinget bedt regjeringen foreslå tiltak som styrker ordningen, gjør den internasjonalt konkurransedyktig og mer forutsigbar, og blant annet vurdere om ordningen bør regelstyres.
Dette kan få stor betydning for Vestlandet. Vi har landskapene, fagfolkene og erfaringen som gjør at noen av verdens største produksjoner vurderer regionen. Men i konkurransen om disse produksjonene møter Norge land med langt mer forutsigbare og konkurransedyktige ordninger. Vi oppfordrer derfor politikere fra Vestland og Møre og Romsdal til å følge denne prosessen tett og bidra til at regjeringen følger opp Stortingets bestilling med en reell styrking av ordningen.
For det andre mener vi årets resultater viser at film er et felt Vestlandet bør satse enda sterkere på. Vi har lokale filmskapere og fagfolk i verdenstoppen, produksjonsselskaper som hevder seg på de største arenaene, og landskap som trekker store internasjonale produksjoner til regionen.
Vestlandet møter stadig tøffere konkurranse fra andre regioner. Oslo-regionen konsoliderer nå filmsatsingen, samtidig som regioner rundt Göteborg og Aarhus har betydelig større økonomiske rammer enn Vestlandet. Skal vi ta det neste steget som filmregion, må det regionale virkemiddelapparatet styrkes i takt med ambisjonene og mulighetene. Vi håper derfor Vestnorsk filmsenter får rammer som sikrer en mer bærekraftig drift, som gjør det mulig å investere videre i lokale talenter og produksjonsselskaper, utvikle bransjen og arbeide aktivt for å hente nye produksjoner til Vestlandet.
Det siste halvåret har vist hvor langt den vestnorske filmbransjen kan nå. Nå gjelder det å bygge videre på det.