Internasjonal dramaserie dropper Vestlandet
Vestlandskysten, som Bremanger, var blant områdene som kunne blitt innspillingssted for en internasjonal dramaserie denne vinteren.
En internasjonal dramaserie hadde i sommer et team på befaring langs kysten av Vestland og Møre og Romsdal. Innspillingssteder fra Bremanger i sør til Averøy i nord ble vurdert.
Nå er planene lagt bort.
Produsentene oppgir usikkerheten rundt den norske insentivordningen som hovedårsak:
-Vi har valgt å ikke gå videre med opptak i Norge, selv om vi gjerne skulle gjort det, på grunn av usikkerheten rundt insentivordningen. Siden opptakene skulle starte allerede i januar, ville både forberedelser og innspilling vært i gang før et vedtak ville forelagt. Slik den norske insentivordningen er innrettet, ble risikoen rett og slett for stor, uttaler produsenten.
Filmkommisjonen anslår at produksjonen kunne gitt flere titalls millioner kroner i direkte omsetning i regionen, og et betydelig løft for filmarbeidere, leverandører og overnattingssteder i lavsesongen.
-Det ble vurdert å gjøre opp mot 40% av opptakene til serien i regionen i løpet av vinteren 2026. Dette er en periode der både filmbransjen og de aktuelle områdene har rikelig med ledig kapasitet. Nå går bransjen glipp av et verdifullt oppdrag, og lokalsamfunnet mister muligheten til å ta del i det som kunne vært en skikkelig vitaminnsprøyting i vinterhalvåret, sier Sigmund Elias Holm, som leder filmkommisjonsarbeidet for Vestnorsk filmsenter.
Insentivordningen er ikke konkurransedyktig
Flere internasjonale produksjoner har det siste året vurdert opptak på Vestlandet, men valgt naboland som Irland og Island, eller New Zealand – der insentivordningene er forutsigbare og uten søknadsfrister.
–Når verdiskaping faller bort fordi rammevilkårene er uforutsigbare, må vi rope varsko på vegne av bransjen. Vi ser gang på gang at prosjekter stopper opp, ikke fordi Norge mangler talent eller ledige ressurser, men fordi vi har en bransje som ikke får konkurrere på like vilkår i markedet.
-Insentivordningen er ikke en støtteordning, men en konkurranseutjevning for en eksportrettet næring. Når rammen for den norske ordningen er en brøkdel av selv Islands ordning, sier det seg selv at den blir altfor uforutsigbar. For å gi norske selskap en fair konkurransesituasjon må tilsagnsfullmakten knyttet til insentivordningen flerdobles i behandlingen av statsbudsjettet, avslutter Holm.
Beløp refundert av utvalgte lands insentivordninger
Norge refunderte i 2024 67.2 mill. kroner til 6 produksjoner gjennom insentivordningen.
Til sammenligning refunderte Island 495 mill. kroner til 69 produksjoner, New Zealand over 800 mill. kroner fordelt på 35 produksjoner, og Irland over 1400 mill. kroner til 76 produksjoner.
Grafen ovenfor viser historiske utbetalinger fra den norske, islandske og newzealandske insentivordningen, med tall hentet fra henholdsvis Norsk filminstitutt, Icelandic Film Centre og New Zealand Film Commission. Alle tall er i millioner NOK.
