Statsbudsjettet: Dette betyr det for vestnorsk filmbransje
Kulturdepartementet la fredag 6. oktober frem forslag til statsbudsjett for 2024.
-Statsbudsjettet løfter frem hvordan vi bidrar i stadig flere produksjoner, og anerkjenner jobben som Vestnorsk filmsenter og regionene har gjort for å styrke både profesjonalitet, kvalitet og finansiering, sier daglig leder Stine Tveten.
Økt autonomi
I forslag til statsbudsjett vil Vestnorsk filmsenter få økt autonomi over statstilskuddet, som nå åpner for tildelinger også til produksjon av spillefilm og dramaserier. De regionale filmvirksomhetene får en økning på 30.4 millioner kroner samlet sett, som vil fordeles slik:
18.9 millioner kroner til fordeling mellom de syv regionale filmsentrene
1.5 millioner kroner i spesifisert økning til Viken filmsenter
7 millioner kroner til Oslo filmfond
3 millioner til fordeling mellom Filmfond Nord, Mediefondet Zefyr og Filminvest
-Vi er svært fornøyd med at vi nå får økt autonomi og en påplussning, etter å ha stått stille siste året. Men, det er langt igjen til at vi får budsjettmessig rom til å løfte frem produksjon av spillefilm og serier. Vi skulle gjerne sett at Vestlandet fikk en mer markant økning for å balansere for Oslos inntreden i den regionale filmpolitikken. Filmmelding satte mål om maktspredning, med reelle motvekter til det sentrale Østlandsområdet. De målene er ikke nådd, sier Tveten.
Insentivordningen: Kuttene reverseres
Insentivordningen for internasjonal film- og serieproduksjon har bremset opp fullstendig de siste årene, med et foreløpig bunnpunkt for ordningen i inneværende år. Flere vestnorske selskap har i denne perioden mistet verdifulle produksjoner til andre europeiske land, noe som har gått ut over kontinuiteten i bransjen.
Nå reverseres kuttene, og det stilles 84 millioner kroner tilgjengelig til nye produksjoner.
-Vi vil gi honnør for at regjeringen nå tar tak i insentivordningen og at de er i gang med å reversere de uheldige kuttene i 2022 og 2023. Dette er bra, men inflasjonsjustert er budsjettforslaget fremdeles 25 millioner kroner under 2021-nivået. Land som Østerrike, Storbritannia og Island har gjort mye kraftigere grep, så det er en lang vei å gå for at bransjen skal få konkurransedyktige rammevilkår, sier Sigmund Elias Holm.
Økning til dataspill
I forslag til statsbudsjett fremgår det også en styrket satsing på dataspill. Norsk filminstitutt får en økning på 2.5 millioner kroner til å hente inn kompetanse, og en økning på 7.5 millioner kroner øremerket tilskudd til dataspill. Regjeringen melder at de vil legge frem en ny strategi for spillpolitikken, der det skal settes nye mål og tiltak.
Nye strategier og kartlegginger
Regjeringen arbeider også med en strategi for kino og formidling og har oppnevnt en referansegruppe med representasjon fra kinobransje og aktører innen filmformidling som skal bistå med innspill.
Kulturdepartementet vil videre gjennomføre en kartlegging av filmbransjens tilgang på kompetanse og arbeidskraft, for å identifisere flaskehalser og utarbeide en plan for kompetanse- og kapasitetsutvikling.
AMT-direktivet
Verdt å merke seg er det også at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et samlet forslag til hvordan en medfinansieringsplikt for strømmeplattformene kan reguleres. Ulike former for medfinansieringsplikt er allerede innført i 17 europeiske land.
-Det blir viktig at insentivordningen utbedres og sees i sammenheng med AMT-direktivet, slik at vi får en helheltig politikk som både insentiverer aktører som vil investere i Norge, og strukturerer dette på en måte som gir utvikling for norsk bransje, avslutter Holm.
